Opprinnelsesland: Tyskland



Bruk: Vakt-,selskaps- og familiehund.



Helhetsinntrykk: Isamsvar med den opprinnelig anvendelse er leonbergeren en meget stor, kraftig muskuløs, men alikevel en elegant hund. Den utmerker seg ved harmonisk kroppsbygning og selvbevisst ro sammen med avgjort livlig temperament. Særlig hannhunden er stor og kraftfull.



Viktige proposjoner: Forholdet mankehøyde:kroppslengde 9:10. Brystdybden ca 50% av mankehøyden.



Adferd/temprament: Som familiehund er leonbergeren en behagelig følgesvenn under nåtidens bolig- og levevilkår. Den kan uten vanskligheter taes med over alt og er utpreget barnevennlig. Den er verken sky eller aggressiv. Som selskapshund er den en behagelig, lydig og fryktløs ledsager under alle forhold.



Hode: Gjennomgående dypere enn bredt og heller langstrakt enn sammentrykt. Forholdet snute skalleparti:skalle ca: 1:1. Huden ligger stramt inntil overalt, uten rynker i panna.

Skalle: Lett velvet sett i profil og forfra, kraftig i samsvar med kroppen og bena, men ikke tung. Bakre del ikke vesentlig bredere enn ved øynene.

Stopp: Tydelig, men middels utpreget.

Ansiktsregion:

Nesebrusk: Sort

Snuteparti: Heller langt men aldri spisst. Neseryggen jevnt bred, aldri konkav, snarere lett konveks.

Kjever/tenner: Kraftige kjever med perfekt, regelmessige og komplett saksebitt med 42 sunne tenner. (Manglende M3 godtas). Tangbitt tillatt. Ingen innsnevring av hjørnetennene i underkjeven.

Kinn: Bare svakt utviklet.

Øyne: Fra lysebrune til så mørkebrune som mulig, middels store, ovale, verken dyptliggende eller utstående, plassert verken for tett eller for langt fra hverandre. Øyelokkene stramme uten å vise blinkhinnen. Det hvite i øynene må ikke være rødt.

Ører: Ansatt høyt, men ikke langt bak; hengene, tett inntil hodet, middels store, kjøttfulle.



Hals: Lett buet, går over i manken uten overgang, heller lang enn kort, uten løs halshud.



Kropp:

Manke: Markert, særlig hos hannhunder.

Rygg:Stram, rett bred.

Lend: Bred, kraftig, muskuløs.

Kryss: Bredt, relativt langt, mykt avrundet, jevn overgang til halefestet, aldri overbygget. Skråstilt bekken.

Bryst: Bredt, dypt, må nå minst ned til albuen, ikke for tønneformet, heller ovalt.

Underlinje: Kun lett opptrukket.

Hale: Meget rikelig behåret. Henger rett ned når hunden står. I bevegelse bæres den bare lett buet, helst ikke over rygglinjens forlengelse.



Lemmer: Meget kraftige, særlig hos hannhunder.



Forlemmer:

Helhetsinntrykk: Lette, paralelle og ikke trang benstilling.

Skulder/overarm: Lange, skråstilte uten at de danner en åpen vinkel, muskuløse.

Albue: Tilliggende.

Mellomhånd: Kraftig, fast, rett sett forfra, nesten loddrett sett fra siden.

Poter: Peker rett fremover (verken innover- eller utovervreide), avrundede, godt sluttede, tærne godt hvelvet. Sorte tredeputer.



Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Ikke for trang benstilling sett bakfra, paralelle ben. Hasene og potene verken utover- eller innoverdreide. Sporer bør fjernes.

Lår: Temmelig lange, skråstilte, meget muskuløse. Lår og underlår danner en tydelig vinkel.

Haser: Kraftig; tydelig vinkling mellom underlår og mellomfot.

Poter: Rette, svakt ovale, hvelvede tær. Sorte tredeputer.





Bevegelser: Jordvinnende, jevne bevegelser i alle gangarter; god steglengde framme og godt fraspark. Paralell benføring i skritt og trav sett for- og bakfra.



Pels:

Hårlag: Middels mykt til grovt, langhåret, ligger inntil kroppen, aldri med skill. Kroppens konturer må være tydlig til tross for god underhull. Rett pels, men lett bølget tillatt. Krage på hals og bryst, særlig hos hannhunder. Tydelig behåring på forbena, utpregede bukser på bakbena.

Farge: Løvegul, rød, rødbrun, men også sandfarget (blekgul, kremfarget) og alle kombinasjoner av disse, alltid med sort maske. Sorte hårspisser er tillatt, men hundens bunnfarge må ikke være sort. Lysere sjatteringer av bunnfargen på undersiden av halen, på halskragen, behåring av forbena og buksene på bakbena må ikke være så utpreget at det forstyrrer harmonien med hovedfargen. En liten hvit brystflekk eller smal bryststripe samt hvite hår på på tærne godtas.



Størrelse og vekt:

Mankehøyde: Hannhunder: 72-80 cm, idelamål 76 cm

Tisper: 65-75 cm, idealmål 70 cm



Feil. Ethvert avvik fra foregående pungter skal betraktes som feil. Hvor alvårlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.



Diskvalifiserende feil:- skye og aggressive hunder

- store anatomiske feil (f.eks utpreget kuhaset, utpreget karpelend, sterkt svai rygg, ekstrem utoverdreining av forpotene, absolutt utilstrekkelig vinkling i skulder, albue, kbe eller haseledd)

- tannmangel (unntatt M3), over- eller underbitt, andre bittfeil.

- sterkt krøllet eller for høyt ringet hale.

- krushår eller sterkt krøllet pels.

- feilfarget (brun med sort nesebrusk og brune tredeputer; black&tan, sort, sølvgrå, viltefarget)

- fullstendig fravær av maske

- brun nesebrusk, brune tredeputer

- meget stor pigmentmangel på leppene

- øyne uten brunt

- for mye hvitt (fra tærme til mellomfoten, brystflekk større enn en hånd, hvitt andre steder)





OBS:

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.



Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldene FCI- standard.